Postboks 338
Prins Christian Augustsplass 5
1530 Moss
Telefon 69 20 18 00 - Telefax 69 20 18 01


Informasjon angående straffesaker

Rettsvesenets oppbygning
Rettsreformen om To-instansbehandling
Jury eller meddomsrett?
Lekfolks deltakelse
Påtalemyndighetens rolle
Sakens gang
Dommen
Fullstendig eller begrenset anke?

Begrensninger for ankebehandling
Enedommersaker
Rett til forsvarer
Rett til bistandsadvokat
Domstolenes uavhengige stilling

Rettsvesenets oppbygning
Straffesakbehandlingen skjer på ulike trinn i domstolene. Domstolene er bygget opp som en "pyramide", med tingretten i bunnen og Høyesterett øverst. Høyesteretts kjæremålsutvalg utgjør en selvstendig del av Høyesterett. Lagmannsretten er ankeinstans over tingretten. Det er per 01.01 2005 i alt 83 tingretter og 6 lagmannsretter. Fram til 2008 skal det reduseres til 66 tingretter.

Rettsreformen om to-instansbehandling
Etter reformen, som ble satt i verk i august 1995, skal alle straffesaker starte i tingretten. Tidligere gikk de alvorligste saker direkte for lagmannsretten, med begrensede ankemuligheter. Etter reformen kan også skyldspørsmålet i alle saker saker behandles på ny, ved anke til lagmannsrett over dom avsagt av tingretten.

Tingretten settes i straffesaker med en embetsdommer og to meddommere, såkalt meddomsrett. I enkelte store eller kompliserte saker kan retten, etter reformen, settes med to embetsdommere og 3 meddommere ("forsterket rett"). Medlemmene av retten avgjør sammen, med lik stemme, om tiltalte er skyldig og bestemmer straffen.

Jury eller meddomsrett?
Lagmannsretten settes som meddomsrett med 3 embetsdommere og 4 meddommere i de fleste straffesaker. Noen ankesaker behandles uten meddommere. I alvorlige saker med strafferamme over 6 år, som for eksempel drap, voldtekt eller grove narkotikaforbrytelser, settes retten med ´lagretteª (jury) bestående av 10 lagrettemedlemmer. Så vidt mulig skal det, etter lovendring 1995, være jevnest mulig kjønnsfordeling også etter at partene har benyttet sin rett til å velge bort ("skyte ut") jurymedlemmer. Etter at lagrettens (juryens) kjennelse om skyldspørsmålet er avsagt, fastsettes eventuell straff av de tre embetsdommerne sammen med fire uttrukne jurymedlemmer.

Lekfolks deltakelse
Et grunnleggende prinsipp ved straffesakbehandlingen i Norge er deltakelse av lekfolk, dvs alminnelige samfunnsborgere. Til hver straffesak trekker domstolen ut et bestemt antall kvinner og menn til å tjenestegjøre som meddommere eller lagrettemedlemmer. Disse trekkes fra et større utvalg som er oppnevnt av kommunestyret (hvert fjerde år), og plikter å gjøre tjeneste såfremt de ikke har gyldig forfall.

Påtalemyndighetens rolle
Før saken bringes for retten til hovedforhandling tar påtalemyndigheten ut tiltale. Tiltalebeslutningen gir en beskrivelse av lovbruddet eller lovbruddene som påtalemyndigheten mener at tiltalte har begått. I en del saker er det politiet som tar ut tiltale, mens andre og spesielt mer alvorlige saker må behandles av statsadvokaten. Enkelte spesielle saker behandles av Riksadvokaten, som er øverste påtalemyndighet. Som "aktor" i hovedforhandlingen møter vanligvis enten en statsadvokat eller en politijurist, alt etter sakens karakter.

Sakens gang
Tiltalte må som regel møte til rettsaken, men dom kan i visse tilfelle avsies selv om tiltalte ikke møter etter innkalling.

Etter aktors innledning, gis tiltalte anledning til å forklare seg. Deretter avhøres det vitner, og det foretas annen bevisføring. Aktor og forsvareren gis til slutt ordet for såkalt "prosedyre", som innebærer en oppsummering av saken og og deres krav om hva dommen bør gå ut pa.

Dommen
Flertallet av rettens medlemmer avgjør saken. I lagmannsrettsaker må minst 5 av 7 medlemmer i meddomsretten være overbevist om straffeskyld for at tiltalte kan dømmes. Settes retten med lagrette (jury), må likeledes minst 7 av 10 stemme for fellelse. For straff og andre former for reaksjon gjelder et vanlig flertallskrav. Tidligere rettspraksis har stor betydning. I tillegg til de tradisjonelle hovedformene for straff, dvs betinget eller ubetinget fengsel og/eller bot, har loven de senere år åpnet for samfunnstjeneste.

I en del saker avsies dommen samme dag som saken, mens i andre tilfeller kan den bli avsagt senere, med eller uten tiltalte og andre tilstede. Dommene er som regel offentlige.

Fullstendig eller begrenset anke?
Alle dommer avsagt av tingretten kan ankes til lagmannsretten. Det kan ankes over skyldspørsmålet (fullstendig anke) eller straffeutmålingen, lovanvendelsen og/eller saksbehandlingen (begrensede anker). Ankes det over skyldspørsmålet foretar lagmannsretten helt ny behandling av saken, med bevisføring osv. Ved fullstendig ankebehandling er retten sammensatt som nevnt ovenfor. Ved begrensede anker derimot, behandles saken som oftest av 3 embetsdommere alene. Dette gjelder med unntak for anker over straffutmålingen i de mest alvorlige saker, dvs saker med strafferamme (maksimumstraff) over 6 år. Disse ankesakene behandles i meddomsrett (3 embetsdommere og 4 lekdommere).

Begrensninger for ankebehandling
Lagmannsretten kan nekte å fremme saken til vanlig ankebehandling hvis retten i forberedende behandling enstemmig finner det klart at anken ikke vil føre frem. I saker med strafferamme over 6 år gjelder likevel ikke dette. Saker hvor det bare er idømt bot og eventuelt inndragning, kan som regel bare fremmes for ankebehandling i særlige tilfelle etter lagmannsrettens samtykke.

Lagmannsrettens straffedommer kan bare i begrenset utstrekning ankes videre til Høyesterett. Høyesterett kan ikke prøve skyldspørsmålet på ny. Høyesteretts kjæremålsutvalg avgjør ellers om saken skal fremmes til behandling etter bestemte kriterier. Etter innføring av to-instansreformen er Høyesterett avlastet som ankeinstans, slik at den blant annet kan konsentrere seg mer om viktige prinsippsaker.

Enedommersaker
Mange straffesaker behandles som enedommersaker. Enedommersak er et annet navn på tingretten når den behandler saker om fengsling, pågripelse o l, samt pådømmelse av såkalte tilståelsessaker. Når gjerningspersonen har lagt kortene på bordet er det som regel ikke nødvendig å sette i gang en stor straffesak med bevisføring osv. Dommerens oppgave ved enedommerpådømmelse er i det vesentlige å fastsette straff, etter a ha lest siktelsen og saksdokumentene og hørt siktedes forklaring.

Rett til forsvarer
I de fleste straffesaker har tiltalte rett til forsvarer på det offentliges bekostning. Dette gjelder likevel som regel ikke for pådømmelse i enedommersaker eller saker om forelegg (forelegg ilegges av påtalemyndigheten) som bringes inn for retten.

Rett til bistandsadvokat
Fornærmede i straffesaker har rett til bistandsadvokat i de fleste saker om sedelighetsforbrytelser. Etter lovendring iverksatt i 1995 ble adgangen til bistandsadvokat utvidet. I saker hvor fornærmede kan ha blitt påført betydelig skade, kan retten således bestemme at bistandsadvokat skal oppnevnes.

Domstolenes uavhengige stilling
Domstoladministrasjonen administrerer domstolene, men har ikke rett til å gripe inn i rettslige avgjørelser.

Dommerne er uavhengige og kan ikke instrueres i rettslige forhold av noen, verken domstolens leder, høyere retter eller andre myndigheter. De har også etter Grunnloven et særskilt vern mot avskjedigelse. I tillegg til embetsdommere, er det ved tingrettene ansatt dommerfullmektiger. Dette er som oftest yngre jurister.

 

 OPP TIL TOPPEN