Rettsvesenets oppbygning
Straffesakbehandlingen skjer på ulike trinn i domstolene. Domstolene er
bygget opp som en "pyramide", med tingretten i bunnen og
Høyesterett øverst. Høyesteretts kjæremålsutvalg utgjør en selvstendig del
av Høyesterett. Lagmannsretten er ankeinstans over tingretten.
Det er per 01.01 2005 i alt 83 tingretter og 6 lagmannsretter. Fram til 2008 skal
det reduseres til 66 tingretter.
Rettsreformen om to-instansbehandling
Etter reformen, som ble satt i verk i august 1995, skal alle straffesaker
starte i tingretten. Tidligere gikk de alvorligste saker
direkte for lagmannsretten, med begrensede ankemuligheter. Etter reformen
kan også skyldspørsmålet i alle saker saker behandles på ny, ved anke til
lagmannsrett over dom avsagt av tingretten.
Tingretten settes i straffesaker med en embetsdommer og to
meddommere, såkalt meddomsrett. I enkelte store eller kompliserte saker kan
retten, etter reformen, settes med to embetsdommere og 3 meddommere
("forsterket rett"). Medlemmene av retten avgjør sammen, med lik stemme, om
tiltalte er skyldig og bestemmer straffen.
Jury eller meddomsrett?
Lagmannsretten settes som meddomsrett med 3 embetsdommere og 4 meddommere i
de fleste straffesaker. Noen ankesaker behandles uten meddommere. I
alvorlige saker med strafferamme over 6 år, som for eksempel drap, voldtekt
eller grove narkotikaforbrytelser, settes retten med ´lagretteª (jury)
bestående av 10 lagrettemedlemmer. Så vidt mulig skal det, etter lovendring
1995, være jevnest mulig kjønnsfordeling også etter at partene har benyttet
sin rett til å velge bort ("skyte ut") jurymedlemmer. Etter at lagrettens
(juryens) kjennelse om skyldspørsmålet er avsagt, fastsettes eventuell
straff av de tre embetsdommerne sammen med fire uttrukne jurymedlemmer.
Lekfolks deltakelse
Et grunnleggende prinsipp ved straffesakbehandlingen i Norge er deltakelse
av lekfolk, dvs alminnelige samfunnsborgere. Til hver straffesak trekker
domstolen ut et bestemt antall kvinner og menn til å tjenestegjøre som
meddommere eller lagrettemedlemmer. Disse trekkes fra et større utvalg som
er oppnevnt av kommunestyret (hvert fjerde år), og plikter å gjøre tjeneste
såfremt de ikke har gyldig forfall.
Påtalemyndighetens rolle
Før saken bringes for retten til hovedforhandling tar påtalemyndigheten ut
tiltale. Tiltalebeslutningen gir en beskrivelse av lovbruddet eller
lovbruddene som påtalemyndigheten mener at tiltalte har begått. I en del
saker er det politiet som tar ut tiltale, mens andre og spesielt mer
alvorlige saker må behandles av statsadvokaten. Enkelte spesielle saker
behandles av Riksadvokaten, som er øverste påtalemyndighet. Som "aktor" i
hovedforhandlingen møter vanligvis enten en statsadvokat eller en
politijurist, alt etter sakens karakter.
Sakens gang
Tiltalte må som regel møte til rettsaken, men dom kan i visse tilfelle
avsies selv om tiltalte ikke møter etter innkalling.
Etter aktors innledning, gis tiltalte anledning til å forklare seg. Deretter
avhøres det vitner, og det foretas annen bevisføring. Aktor og forsvareren
gis til slutt ordet for såkalt "prosedyre", som innebærer en oppsummering av
saken og og deres krav om hva dommen bør gå ut pa.
Dommen
Flertallet av rettens medlemmer avgjør saken. I lagmannsrettsaker må minst 5
av 7 medlemmer i meddomsretten være overbevist om straffeskyld for at
tiltalte kan dømmes. Settes retten med lagrette (jury), må likeledes minst 7
av 10 stemme for fellelse. For straff og andre former for reaksjon gjelder
et vanlig flertallskrav. Tidligere rettspraksis har stor betydning. I
tillegg til de tradisjonelle hovedformene for straff, dvs betinget eller
ubetinget fengsel og/eller bot, har loven de senere år åpnet for
samfunnstjeneste.
I en del saker avsies dommen samme dag som saken, mens i andre tilfeller kan
den bli avsagt senere, med eller uten tiltalte og andre tilstede. Dommene er
som regel offentlige.
Fullstendig eller begrenset anke?
Alle dommer avsagt av tingretten kan ankes til lagmannsretten.
Det kan ankes over skyldspørsmålet (fullstendig anke) eller
straffeutmålingen, lovanvendelsen og/eller saksbehandlingen (begrensede
anker). Ankes det over skyldspørsmålet foretar lagmannsretten helt ny
behandling av saken, med bevisføring osv. Ved fullstendig ankebehandling er
retten sammensatt som nevnt ovenfor. Ved begrensede anker derimot, behandles
saken som oftest av 3 embetsdommere alene. Dette gjelder med unntak for
anker over straffutmålingen i de mest alvorlige saker, dvs saker med
strafferamme (maksimumstraff) over 6 år. Disse ankesakene behandles i
meddomsrett (3 embetsdommere og 4 lekdommere).
Begrensninger for ankebehandling
Lagmannsretten kan nekte å fremme saken til vanlig ankebehandling hvis
retten i forberedende behandling enstemmig finner det klart at anken ikke
vil føre frem. I saker med strafferamme over 6 år gjelder likevel ikke
dette. Saker hvor det bare er idømt bot og eventuelt inndragning, kan som
regel bare fremmes for ankebehandling i særlige tilfelle etter
lagmannsrettens samtykke.
Lagmannsrettens straffedommer kan bare i begrenset utstrekning ankes videre
til Høyesterett. Høyesterett kan ikke prøve skyldspørsmålet på ny.
Høyesteretts kjæremålsutvalg avgjør ellers om saken skal fremmes til
behandling etter bestemte kriterier. Etter innføring av to-instansreformen
er Høyesterett avlastet som ankeinstans, slik at den blant annet kan
konsentrere seg mer om viktige prinsippsaker.
Enedommersaker
Mange straffesaker behandles som enedommersaker. Enedommersak er et annet
navn på tingretten når den behandler saker om fengsling,
pågripelse o l, samt pådømmelse av såkalte tilståelsessaker. Når
gjerningspersonen har lagt kortene på bordet er det som regel ikke nødvendig
å sette i gang en stor straffesak med bevisføring osv. Dommerens oppgave ved
enedommerpådømmelse er i det vesentlige å fastsette straff, etter a ha
lest siktelsen og saksdokumentene og hørt siktedes forklaring.
Rett til forsvarer
I de fleste straffesaker har tiltalte rett til forsvarer på det offentliges
bekostning. Dette gjelder likevel som regel ikke for pådømmelse i
enedommersaker eller saker om forelegg (forelegg ilegges av påtalemyndigheten)
som bringes inn for retten.
Rett til bistandsadvokat
Fornærmede i straffesaker har rett til bistandsadvokat i de fleste saker om
sedelighetsforbrytelser. Etter lovendring iverksatt i 1995 ble adgangen til
bistandsadvokat utvidet. I saker hvor fornærmede kan ha blitt påført
betydelig skade, kan retten således bestemme at bistandsadvokat skal
oppnevnes.
Domstolenes uavhengige stilling
Domstoladministrasjonen administrerer domstolene, men har ikke rett til å gripe
inn i rettslige avgjørelser.
Dommerne er uavhengige og kan ikke instrueres i rettslige forhold av noen,
verken domstolens leder, høyere retter eller andre myndigheter. De har også
etter Grunnloven et særskilt vern mot avskjedigelse. I tillegg til
embetsdommere, er det ved tingrettene ansatt dommerfullmektiger.
Dette er som oftest yngre jurister.
|
